{"id":510564,"date":"2021-12-06T18:00:35","date_gmt":"2021-12-06T17:00:35","guid":{"rendered":"https:\/\/hildestahl.com\/ernaering-og-skjonnhet\/"},"modified":"2026-05-01T19:27:54","modified_gmt":"2026-05-01T17:27:54","slug":"ernaering-og-skjonnhet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hildestahl.com\/no\/ernaering-og-skjonnhet\/","title":{"rendered":"Ern\u00e6ring og skj\u00f8nnhet"},"content":{"rendered":"\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

\"\"Vi ser p\u00e5 hvordan h\u00e5r og hud p\u00e5virkes av hva vi spiser og hvordan vi lever. <\/em>Hvordan b\u00f8r du tenke p\u00e5 ern\u00e6ring n\u00e5r du er opptatt av utseendet ditt?<\/em><\/p>\n

Artikkelen er opprinnelig fra et foredrag, Ern\u00e6ring og skj\u00f8nnhet, holdt av kostholdsekspert Yvette og grunnlegger Jens p\u00e5 Hildest\u00e5hl for en gruppe norske fris\u00f8rer, online, oktober 2021<\/em><\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t

\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t

<\/p>\n

Utsiden gjenspeiler innsiden<\/h2>\n

– Skj\u00f8nnhet kommer innenfra<\/strong><\/p>\n

V\u00e5r grunntanke er at det ytre gjenspeiler hvordan du har det p\u00e5 innsiden. Det er faktisk ganske logisk. Og det er egentlig ikke mulig \u00e5 leve usunt, men likevel pr\u00f8ve \u00e5 se vakker ut, ved \u00e5 jukse ved bare \u00e5 f\u00f8lge visse «ern\u00e6ringsr\u00e5d». Eller kremer eller operasjoner. Alt henger sammen. Det er et bredt omr\u00e5de, men for deg som er opptatt av b\u00e5de helse og utseende, la oss se litt dypere p\u00e5 dette! <\/p>\n

Vi tenkte vi skulle pr\u00f8ve \u00e5 dykke litt dypere enn de fleste nettartikler om «hvordan spise for \u00e5 se bra ut». S\u00e5 len deg tilbake, ta deg litt tid, kanskje med noe godt i en kopp. <\/p>\n

N\u00e6ringsstoffer inn, avfall ut<\/h3>\n

– Huden er ogs\u00e5 et avgiftningsorgan<\/p>\n

Leveren er et av v\u00e5re viktigste renseorganer. Det samme er tarmen. Det er viktig at magen og tarmene fungerer godt. N\u00e5r leveren, magen og tarmene ikke fungerer som de skal, vil det vise seg i huden, som ogs\u00e5 fungerer som et avgiftningsorgan!
Man kan se veldig tydelig p\u00e5 huden, for eksempel i ansiktet, p\u00e5 ryggen, brystet og skuldrene, hvordan en person har det innvendig, hva han eller hun spiser og hvordan han eller hun lever. For \u00e5 optimalisere utseendet v\u00e5rt m\u00e5 vi s\u00f8rge for at vi f\u00e5r i oss riktig n\u00e6ring, men ogs\u00e5 at vi kan f\u00e5 ut de «avfallsproduktene» som brukes opp og det avfallet som m\u00e5 bort.
Dette skjer p\u00e5 flere niv\u00e5er i kroppen, fra tarmsystemet til hver eneste celle, som transporterer n\u00e6ringsstoffer og avfall gjennom den ekstremt tynne celleveggen. Denne utvekslingen av n\u00e6ringsstoffer og fjerning av avfallsstoffer er en av hj\u00f8rnesteinene for \u00e5 f\u00f8le seg bra og se bra ut. <\/p>\n

Mage- og tarmsystemet<\/h3>\n

– Det er viktig at magen tar vare p\u00e5 seg selv
– N\u00e6ringsopptak
– Gode bakterier, dysbiose<\/p>\n

Kan vi ta opp n\u00e6ringsstoffene vi spiser? N\u00e6ringsstoffene tas opp i tarmsystemet. Hvis du ikke g\u00e5r p\u00e5 toalettet minst \u00e9n gang om dagen, helst to ganger om dagen, er du potensielt i tr\u00f8bbel. Vi \u00f8nsker «god flyt» gjennom systemet. <\/p>\n

Visste du at vi har minst 2 kg bakterier i tarmen? Disse bakteriene er livsviktige for oss. De hjelper oss med \u00e5 bryte ned maten, og de produserer n\u00e6ringsstoffer for oss, som vitamin B12. Vi lever i symbiose med dem – vi gir dem mat, og de gir oss mat. Men det finnes gode og d\u00e5rlige bakterier. Hvis du har en overvekst av d\u00e5rlige bakterier, som ikke gir oss noe, ikke lever i symbiose med oss og kanskje til og med frigj\u00f8r giftstoffer, kalles det dysbiose. Antibiotika, stress og kjemikalier i hverdagen er hardt for de gode magebakteriene v\u00e5re. Resultatet er en stresset mage, d\u00e5rlig n\u00e6ringsopptak, IBS, oppbl\u00e5sthet og til og med d\u00e5rligere immunforsvar og allergier. Dysbiose kan ogs\u00e5 skyldes at man gir n\u00e6ring til feil bakterier, for eksempel ved \u00e5 spise for mye sukker. Sopp (Candida) er ogs\u00e5 dysbiose, n\u00e5r den har tatt overh\u00e5nd. <\/p>\n

Vi liker probiotika. Det er kosttilskudd med levende magebakterier. Hvis du har v\u00e6rt p\u00e5 en antibiotikakur, eller du har v\u00e6rt utsatt for mye stress, eller du merker at magen ikke fungerer optimalt, b\u00f8r du kj\u00f8pe et godt probiotikum. Vi anbefaler en variant med flere stammer. Vi liker spesielt godt de flytende og levende variantene, som Orgo-Germanika og Probioform<\/a>.
Det finnes selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 probiotiske produkter i dagligvarebutikkene som det reklameres mye for. De kan v\u00e6re et supplement, men vi tror ikke de har samme effekt som et rent probiotikum. <\/p>\n

Syltede gr\u00f8nnsaker er ogs\u00e5 bra for magen. Tradisjonelt ble det brukt i mange kulturer rundt om i verden. Men det er litt glemt i dag. Syltede gr\u00f8nnsaker her i Skandinavia, surk\u00e5l i Tyskland, Kimchi i Korea. Begynn gjerne \u00e5 bruke disse ogs\u00e5, det er ogs\u00e5 ganske enkelt \u00e5 lage selv. Kombucha, den fermenterte teen, er ogs\u00e5 en probiotisk matvare. <\/p>\n

\"\"
Koreansk kimchi. Det sies at koreanerne har s\u00e5 fin hud fordi de spiser kimchi.<\/figcaption><\/figure>\n


stress<\/h3>\n

– P\u00e5fyll av «stressstoffer»
– B-kompleks, magnesium, mineraler<\/p>\n

Det er et veldig vanlig problem, spesielt for kvinner! Vi h\u00f8rer det hver dag fra fris\u00f8rer. Det kan v\u00e6re en kvinne som plutselig har begynt \u00e5 miste h\u00e5ret. Det er ikke uvanlig at det viser seg at hun har hatt en ekstremt stressende periode 5-6 m\u00e5neder tidligere, for eksempel p\u00e5 jobb eller en eller annen form for personlig, f\u00f8lelsesmessig stress. <\/p>\n

I en periode med stress nedprioriterer kroppen h\u00e5r og hud for \u00e5 fokusere p\u00e5 overlevelse. N\u00e6ring og energi brukes der det er mest akutt behov for det, p\u00e5 kort sikt, for at vi skal overleve. Det kan ta en stund f\u00f8r det viser seg i h\u00e5ret, som et resultat av at man stresser og s\u00e5 \u00e5 si t\u00f8mmer kroppens ressurser av for eksempel magnesium og ulike B-vitaminer. Da er det viktig \u00e5 tilf\u00f8re kroppen n\u00e6ring igjen, slik at den kan hente seg inn igjen. <\/p>\n

Det er vanlig at n\u00e5r du er stresset, spiser du ogs\u00e5 mindre, n\u00e5r du egentlig burde legge ekstra innsats i ern\u00e6ringen din, er det i stedet motsatt. I tillegg m\u00e5r mage og tarm d\u00e5rlig av stress, slik at n\u00e6ringsopptaket blir d\u00e5rligere. <\/p>\n

Stress, enten det er f\u00f8lelsesmessig eller fysisk, \u00f8ker produksjonen av kortisol, kjent som stresshormonet. Forh\u00f8yede kortisolniv\u00e5er forstyrrer h\u00e5rets vekstsyklus. Det f\u00f8rer ogs\u00e5 til at vi mister n\u00e6ringsstoffer i h\u00f8yere tempo – vi skiller ut ekstra elektrolytter, mineraler som magnesium og kalium. <\/p>\n

Forbruket av B-kompleks er h\u00f8yere n\u00e5r vi er stresset. I helsekostbransjen er B-kompleks kjent som «antistressvitaminer». Det er en gruppe vitaminer som er involvert i mange prosesser i kroppen. Spesielt i leveren, hvor B6, B212 og folsyre er n\u00f8dvendige i avgiftningssystemet. B-vitaminer er ogs\u00e5 n\u00f8dvendige for nervesystemet og hormonsystemet. Alle B-vitaminene virker sammen, s\u00e5 det er viktig \u00e5 f\u00e5 i seg hele komplekset i ett tilskudd. <\/p>\n

B-vitaminet B5 (pantotensyre) har vist seg \u00e5 ha en god effekt p\u00e5 akne og \u00e5 bidra til \u00e5 lege aknearr. Biotin er viktig for \u00e5 forebygge h\u00e5ravfall og gr\u00e5tt h\u00e5r. Biotin kan ogs\u00e5 ha en helbredende effekt p\u00e5 tarmslimhinnen, noe som kan bidra til \u00e5 forebygge lekk tarm, det vil si en tarmvegg som lekker stoffer ut i blodet som skulle ha g\u00e5tt ned i avl\u00f8pet. <\/p>\n

V\u00e5rt produkt Hairforce er utviklet for \u00e5 kompensere og balansere for typiske slike mangler. Man kan si at Hairforce er et slags «stressmultivitamin», med et komplett B-vitaminkompleks, magnesium, sink og mer. <\/p>\n

L\u00f8sningen er selvsagt \u00e5 stresse mindre, men som vi alle vet, er dette lettere sagt enn gjort. Kortvarig stress er ikke like ille som langvarig stress. Det finnes ogs\u00e5 ulike typer stress, ja det er et interessant tema i seg selv, som vi ikke har tid til \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 her, men det verste stresset er n\u00e5r man «f\u00f8ler seg jaget», at man ikke takler situasjonen, n\u00e6rmest drukner i problemer. Stress som f\u00f8les som en utfordring, pr\u00f8velser som er vanskelige, men som vi likevel f\u00f8ler oss «klare for», den typen stress har til og med vist seg \u00e5 v\u00e6re positivt. <\/p>\n

Les mer om stress og h\u00e5rtap her.<\/a><\/p>\n

Lavere n\u00e6ringsverdier i maten i dag<\/h3>\n

Maten vi spiser i dag inneholder ofte ikke like mye n\u00e6ring som for eksempel for 50 \u00e5r siden. I dag er et anbefalt daglig inntak av magnesium 400 mg. Men noen forskere sier at vi trenger mer enn 1000 mg\/dag. For hundre \u00e5r siden ble det sagt at vi fikk i oss 1100 mg magnesium\/dag fra kosten alene. Jordsmonnet v\u00e5rt har rett og slett et lavere mineralinnhold p\u00e5 grunn av det industrielle jordbruket. Det er derfor sannsynlig at vi i gjennomsnitt har et magnesiumunderskudd p\u00e5 kanskje 300 mg\/dag. Magnesium er det viktigste hjerte- og muskelmineralet. Det er derfor leggkramper og angina pectoris er s\u00e5 vanlig. Mange trenger derfor tilskudd av magnesium. Det er ogs\u00e5 et viktig mineral for h\u00e5ret. <\/p>\n

Maten v\u00e5r er v\u00e5r viktigste n\u00e6ringskilde, til tross for landbrukspraksiser som har utarmet jordsmonnet og hurtigvoksende avlinger. Vi synes det er veldig viktig \u00e5 velge mat med omhu. For n\u00e6ringsverdien i maten kan variere veldig! Mer om det senere. <\/p>\n

Sopp og candida<\/h3>\n

Vi har alle sopp i kroppen, det er helt naturlig. Problemet er n\u00e5r det blir for mye. Overvekst av Candida gir ofte symptomer som kl\u00f8ende hud eller t\u00f8rre flekker. <\/p>\n

Mat er viktig for \u00e5 ha en god balanse av gode bakterier og ikke f\u00e5 soppoppblomstring. Candida liker sukker, s\u00e5 unng\u00e5 for mye sukker. Candidaproblemer er vanligere hos kvinner, noe som antas \u00e5 skyldes hormoner og p\u00e5virkning av \u00f8strogen. <\/p>\n

MSM, organisk svovel, er godt egnet til \u00e5 bekjempe candida og soppvekst.<\/p>\n

Mineraler og «byggesteiner» for h\u00e5r og hud<\/h3>\n

Vi trenger r\u00e5varer til h\u00e5r, hud og negler i store mengder hver dag. Faktisk ikke bare h\u00e5r og hud, men ogs\u00e5 karvegger, brusk, sener og \u00f8yelinsen. <\/p>\n

MSM<\/strong> – n\u00f8dvendig for ledd, muskler, cellevegger og hud. Det er organisk svovel, som finnes naturlig i maten v\u00e5r, blant annet i kj\u00f8tt og avlinger. MSM trengs ogs\u00e5 i leveren, cellemembraner og i store mengder i mage- og tarmsystemet. Dessverre har niv\u00e5ene sunket i maten v\u00e5r. MSM har evnen til \u00e5 «myke opp» celleveggene, slik at cellene mye lettere kan kvitte seg med avfall. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 at cellene lettere kan absorbere n\u00e6ringsstoffer. Det har alts\u00e5 en avgiftende effekt p\u00e5 hele kroppen, og spesielt p\u00e5 leveren. <\/p>\n

MSM kan redusere h\u00e5rtap, gj\u00f8re h\u00e5ret tykkere og faktisk i noen tilfeller redusere gr\u00e5 h\u00e5r, og til og med gjenopprette h\u00e5rfargen.<\/p>\n

Silisium<\/strong> er – sammen med MSM – en viktig del av bindevevet v\u00e5rt, alts\u00e5 i h\u00e5r, hud og negler.
Det er et sporstoff som er sv\u00e6rt viktig for \u00e5 skape fasthet i vevet og gi styrke og elastisitet i huden. Mangel p\u00e5 silisium i huden gj\u00f8r den mindre elastisk. Silisium finnes i gr\u00f8nnsaker, blant annet i asparges, som er ekstremt rik p\u00e5 silisium. <\/p>\n

Jod<\/strong> – i Sverige er det noen omr\u00e5der som er ganske jodfattige. Mangel er vanlig. I Norge blir gravide ofte anbefalt \u00e5 ta ekstra jod. I Sverige er det snarere motsatt, folk er litt redde for jod. Men s\u00e5 topper Sverige da ogs\u00e5 listen over land der folk tar Levaxin og skjoldbruskkjertelmedisiner. Det er vanlig med dysfunksjon i skjoldbruskkjertelen, noe som f\u00f8rer til tretthet, vekt\u00f8kning og h\u00e5rtap.
I Japan, der man spiser mye tang og skalldyr, er jodmangel uvanlig, og kanskje er det derfor f\u00e6rre tilfeller av problemer med skjoldbruskkjertelen. Jodisert salt er ikke en god kilde til jod. Det kan derimot ekte havsalt v\u00e6re. Jod kan ellers tas som tilskudd i form av Lugols dr\u00e5per, eller hvis du vil ha det i en lavere dose fra en naturlig kilde, fra tarealger som kapsler. <\/p>\n

V\u00e5rt kosttilskudd Hairforce er rikt p\u00e5 MSM, silisium, jod, sink og andre mineraler.<\/p>\n

Mikrosirkulasjon<\/h3>\n

H\u00e5r, hud og negler er avhengige av at n\u00e6ringsstoffer og oksygen n\u00e5r frem til h\u00e5rsekkene \u00f8verst i hodebunnen og til hudcellene. Sirkulasjonen m\u00e5 kjempe mot tyngdekraften der oppe, og blod\u00e5rene er ekstremt fine. Derfor er blodsirkulasjonen sv\u00e6rt viktig for h\u00e5ret. Gj\u00f8r gjerne en hodebunnsmassasje. Det er enkelt \u00e5 gj\u00f8re selv. <\/p>\n

Det andre sirkulasjonssystemet er lymfesystemet, som er et intrikat nettverk som har til oppgave \u00e5 rense kroppen for avfall, rusk, v\u00e6sker og skadelige stoffer. Det er n\u00e6rt knyttet til immunforsvaret. Lymfesystemet er ikke et nyoppdaget system, slik man kanskje skulle tro. Allerede den gamle grekeren Hippokrates, som kalles medisinens far, kjente til lymfev\u00e6sken, som han kalte «hvitt blod». <\/p>\n

Lymfev\u00e6sken fanger opp avfallsstoffer, bakterier, virus, giftstoffer og d\u00f8de celler. Den transporterer ogs\u00e5 proteiner og hormoner. Lymfekarene absorberer ogs\u00e5 fett og fettl\u00f8selige vitaminer fra ford\u00f8yelsessystemet, og lymfesystemet transporterer disse n\u00e6ringsstoffene ut til kroppens celler.

Les mer om lymfesystemet her: https:\/\/www.lymfsystemet.se\/om-lymfsystemet<\/a><\/p>\n

Lymfemassasje er ogs\u00e5 fantastisk effektivt. Den kan utf\u00f8res av en lymfemassasjeterapeut, men du kan ogs\u00e5 gj\u00f8re enkel lymfemassasje selv. \u00c5 bevege seg stimulerer ogs\u00e5 lymfe- og blodsirkulasjonen. <\/p>\n

De fleste mennesker i dag har stillesittende jobber. Det kan vi ikke gj\u00f8re noe med. Men beveg deg en gang i blant. En trenings\u00f8kt har en veldig sterk effekt p\u00e5 sirkulasjonen. Jeg leste et sted at en hard trenings\u00f8kt aktiverer kapill\u00e6rene, det vil si veldig fine blod\u00e5rer, som til sammen har en lengde som tilsvarer et par runder rundt jorden. <\/p>\n

Hormonbalanse<\/h3>\n

Stress og ern\u00e6ringsmessige mangler p\u00e5virker hormonsystemet. Ja, vi ignorerer naturlige endringer som overgangsalderen. Les mer om stress i v\u00e5r artikkel om stress. <\/p>\n

Det er mange ting i milj\u00f8et v\u00e5rt som forstyrrer skjoldbruskkjertelen, spesielt tekstiler, maling, m\u00f8bler og elektronikk. Disse inneholder bromerte flammehemmere. S\u00e5 hvis du har mye av disse rundt deg, kan du ha ekstra behov for n\u00e6ringsstoffer, spesielt jod. <\/p>\n

Det endokrine systemet trenger ogs\u00e5 en velfungerende lever for \u00e5 kvitte seg med hormoner som har gjort jobben sin.<\/p>\n

Vi trenger stoffer som B-vitaminer, selen, jod, sink, magnesium for hormonsystemet.<\/p>\n

Tiltak<\/h3>\n

Du trenger ikke \u00e5 v\u00e6re fanatisk n\u00e5r det gjelder mat. Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 anbefale en bestemt «diett». Vi er alle forskjellige. Dessuten skal man kunne leve, ha det bra og spise godt. <\/p>\n

Noen konkrete r\u00e5d som vi mener er fornuftige, er<\/p>\n

Meieriprodukter. Noen mennesker f\u00f8ler seg bra (f\u00e5r bedre hud) av \u00e5 kutte ned p\u00e5 dem. Men samtidig mener vi at upasteurisert ost, ekte sm\u00f8r og andre meieriprodukter, inkludert yoghurt og r\u00f8mme, kan ha sin plass i et «skj\u00f8nnhetskosthold». Men det er ikke sikkert at du trenger \u00e5 drikke en liter melk om dagen. <\/p>\n

Sukker. Det vet alle i dag. Det for\u00e5rsaker betennelse. Gir n\u00e6ring til candida. F\u00f8rer til blodsukkerproblemer. Selvsagt kan du spise en kjeks eller noe annet s\u00f8tt iblant. Men du trenger ikke \u00e5 bli ekstremist. Men hvis du spiser s\u00f8tsaker hver dag, er det ikke optimalt hvis du bryr deg om utseendet ditt (og helsen din). <\/p>\n

Et annet problem med sukker og raske karbohydrater er proteinkryssbinding, eller glykosylering. Dette er n\u00e5r proteiner og sukkerstoffer kryssbindes, noe som blant annet gj\u00f8r huden mindre elastisk med \u00e5rene og mer «slapp». En m\u00e5te \u00e5 redusere dette p\u00e5 er \u00e5 holde blodsukkeret stabilt. Noen n\u00e6ringsstoffer, som vitamin B6, hjelper kroppen med \u00e5 redusere proteinkryssbindingen. <\/p>\n

Kj\u00f8p et godt havsalt. Mange tror at salt er d\u00e5rlig. Men det er et livsn\u00f8dvendig mineral. Vi har salt i blodet, i t\u00e5rene, i hele systemet v\u00e5rt. S\u00e5 viktig er det at naturen har utstyrt oss med spesielle smaksl\u00f8ker p\u00e5 tungen for \u00e5 identifisere salt. Men det kjemisk fremstilte, industrielle saltet mangler n\u00e6ring, det er «d\u00f8dt salt». Det inneholder ingenting som tilf\u00f8rer cellene v\u00e5re noe. Et havsalt inneholder andre mineraler, klorid, kalium, sporstoffer og jod. <\/p>\n

Godt fett. Middelhavsmat er nesten det ideelle kostholdet. Mange studier har vist dette. I tillegg til mye krydder, bruker de ogs\u00e5 mye olivenolje. En god olivenolje, en ekte olivenolje, er verdt \u00e5 investere i. Olivenolje er rik p\u00e5 spesielle polyfenoler. Fett er viktig for h\u00e5r, hud og negler. Et fettfattig kosthold er en oppskrift p\u00e5 problemhud og h\u00e5ravfall. Vi tror ikke du trenger \u00e5 v\u00e6re redd for animalsk fett heller. Men fet fisk er sannsynligvis den beste kilden. Vegetabilske oljer regnes som de minst sunne (med unntak av noen, som olivenolje og kokosn\u00f8ttolje). <\/p>\n

Spis mat du liker. Mat av h\u00f8y kvalitet. Gode r\u00e5varer. <\/h4>\n

Til slutt, nyt maten! Mat er fantastisk. Tenk positive tanker om mat. Kj\u00f8p kvalitetsmat – heller litt av h\u00f8y kvalitet enn mer av det billigste. Du f\u00e5r ofte det du betaler for. Den billigste kyllingfileten koster steroider, antibiotika og en kylling som har levd et miserabelt liv, i tillegg til lavere n\u00e6ringsverdi. Kj\u00f8p gressf\u00f4ret kj\u00f8tt n\u00e5r du kan, det har bedre fettsyresammensetning. Kj\u00f8p \u00f8kologiske gr\u00f8nnsaker, gjerne fra sm\u00e5skalalandbruk, de har h\u00f8yere n\u00e6ringsverdi. Hvis du liker ost, hvorfor ikke unne deg en upasteurisert ost fra Sveits eller Frankrike? Ja, den koster dobbelt s\u00e5 mye som Arlas hjemlige ost, men smaker mer og har helt sikkert h\u00f8yere n\u00e6ringsverdi. <\/p>\n

\"\"
Vi tror p\u00e5 gode r\u00e5varer, ingen halvfabrikata, ingen s\u00f8ppelmat.<\/figcaption><\/figure>\n


V\u00e5rt kosttilskudd Hairforce Professional er utviklet for \u00e5 kompensere for de problemene vi ofte st\u00f8ter p\u00e5, og som f\u00f8rer til h\u00e5rtap og hudproblemer. Finn ut mer om hva det inneholder og hvordan det virker i nettbutikken v\u00e5r. <\/p>\n

<\/p>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Velkommen til geek out on nutrition. Vi ser p\u00e5 hvordan h\u00e5r og hud p\u00e5virkes av hva vi spiser og hvordan vi lever, og hvordan du kan tenke p\u00e5 ern\u00e6ring n\u00e5r du er opptatt av utseendet ditt. Denne artikkelen er et utdrag fra en foredragsserie vi har holdt. <\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":510567,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[64,63,66,67,53],"tags":[],"class_list":["post-510564","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ernaering","category-harets-helse","category-hudhelse","category-neglenes-helse","category-uncategorized-no"],"contentshake_article_id":"","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hildestahl.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/510564","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/hildestahl.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/hildestahl.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hildestahl.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hildestahl.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=510564"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/hildestahl.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/510564\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hildestahl.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/510567"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hildestahl.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=510564"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/hildestahl.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=510564"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/hildestahl.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=510564"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}